Hopp til innhold

Konrad Heiden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konrad Heiden
Født7. aug. 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München[5]
Død18. juni 1966[6][7]Rediger på Wikidata (64 år)
New York[8]
BeskjeftigelseJournalist, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
USA
GravlagtMassachusetts
Konrad Heiden på Commons

Konrad Heiden (født 7. august 1901 i München i Keiserriket Tyskland; død 18. juni 1966 i New York City) var en tysk-amerikansk journalist og politisk forfatter, som i 1936 forfattet den første substansielle biografi om Adolf Hitler.

Den sosialdemokratiske journalist skrev fra tidlig i 1920-årene om det politiske liv i München og ble slik en av de tidligste observatører av og en sterk motstander av nazibevegelsen og Adolf Hitler. Etter at NSDAP var kommet til makten flyktet Heiden til USA via flere mellomstasjoner. Han ble amerikansk statsborger i 1950-årene. Han befattet seg særlig med den nazistiske ideologi og karakter.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Konrad Heiden var sønn av Lina Deutschmann og Johannes Heiden i München. Faren var funksjonær og sognet til sosialdemokratene, og ble arbeidersekretær og byforordnet i Frankfurt am Main. Moren var av jødisk slekt. Heiden hadde deler av sin ungdomstid i Frankfurt am Main. I mai 1905 ble foreldrene skilt. I september 1906 døde moren. Konrad Heiden gikk på middelskole i Frankfurt fra 1908 til 1910, og deretter samme sted fra 1911 på 1919 gymnasiet. I januar 1916 døde også faren. Fra da bodde han hos forskjellige pleiefamilier.

Sommeren 1919 flyttet han til en tante i München, og der studerte han fra mai 1920 juss og handelsfag.[9] I 1922 ble han leder av den republikanske studentunion.

Journalistisk karriere til 1933

[rediger | rediger kilde]

I 1923 overtok Heiden ved siden av studiene som hjelperedaktør hos Otto Groth, Bayern-korrespondenten for Frankfurter Zeitung (FZ), og lærte fra ham journalistikkens grunnprinsipper. Heiden var likesom Groth svært politisk interessert, og han ble en spesialist på den da fremvoksende nazistiske bevegelse. Han skrev særlig om dens leder, Hitler. I 1925 oppgav Heiden sitt studium og tok fast ansettelse hos FZ. I 1929 ble han fas redaksjonsmedlem i FZ i Frankfurt.[10]

Frankfurter Zeitung, som stod det venstreliberale DDP nær, opplevde en salgsnedgang, noe som blant annet skyldtes at det gikk tilbake for dette partiet. I 1932 var opplaget halvert i forhold til året 1919. Avisen som hadde hatt mange ansatte for å holde en høy kvalitet, var gått med tap siden 1926. Eneste mulige redning var å søke støtte fra demokratisk sinnede industrielle fra kretsen rundt IG-Farben. Enda avisens redaksjopnelle linje formelt forble uendret, prøvde noen forretningsfolk å få innflytelse over avisens næringspolitiske linje, og hindre kritikk mot IG-Farben og storindustrien. I avisen holdt man hemmelig at man ble støttet av IG-Farben. Konrad Heiden fikk knapt skrive politiske artikler, men fikk utforme bilagene Das Illustrierte Blatt og Frauenbeilage. Stefan Aust antar at den politiske journalist Heiden ble diskret fortrengt fra dagsaktuelle emner.[10] Konrad Heiden skrev blant annet av denne grunn om en æreskrenkelsesprosess mot Hitler for en domstol i München i 1929 i tidsskriftet Das Tage-Buch; i FZ slapp han ikke til med slikt. Etter å ha forhandlet frem et bytte til det sosialdemokratiske Hamburger Echo, innrømmet FZ ham for en tid bedre forhold. Han ble allroundreporter i alle regioner i landet, men måtte mest mulig unnlate å skrive om politikk.

I mars 1930 var Heiden en kort tid i Berlin for å forsterke redaksjonen der. Han skrev kritisk om valgresultatet i Thüringen der nasjonalsosialistene kom med i styre og stell. Heiden var den som var best informert om NSDAPs forehavender og personale, og fikk innblikk i partiets indre anliggender. Blant hans informanter var folk i kretsen rundt brødrene Gregor und Otto Strasser, som var kritiske til Hitler.

Heidens lønn fra Frankfurter Zeitung var da så lav at den knapt strakk til. Da hans ønske om en høyere lønn ikke førte frem, og han fortsatt måtte unngå å skrive om politikk, sa han opp den 28. september 1930. Dermed var den 29 år gamle Heiden arbeidsløs.[11]

Den 13. januar 1931 begynte han som politisk redaktør i Presseverlag Dammert, en konservativ pressetjeneste, men han sluttet før året var omme. Så forsøkte han seg som frilansjournalist og forfatter fra 1932. Den 20. desember 1932 presenterte Heiden sin første bok i Berlin: Geschichte des Nationalsozialismus – Die Karriere einer Idee, som allerede var delvis serialisert i Vossische Zeitung.[12] Verket kom på Rowohlt Verlag og var sterkt etterspurt.

Eksil i Saarområdet og i Frankrike

[rediger | rediger kilde]

Kort etter maktovergivelsen til nasjonalsosialistene dro Heiden i eksil og oppholdt seg for det meste illegalt i Saarområdet (Saargebiet). Fra juni til desember 1933 levde han i Zürich. Der utkom i 1934, på Emil Oprechts forlag, hans annen bok: Geburt des Dritten Reiches. I Saarbrücken var Heiden medredaktør av tidsskriftet Deutsche Freiheit. For å påvirke folkeavstemningen om Saarlandets tilslutning til Det Tyske Rike skrev han under psevdonymet Klaus Bredow to kampskrifter: Hitler rast – Die Bluttragödie des 30. Juni 1934, som handlet om Röhm-putschet, og Sind die Nazis Sozialisten? Etter avstemningen den 13. januar 1935 flyktet han til Frankrike og levde til mai 1940 i Paris. Der var han sjefredaktør for det betydelige eksiltidsskriftet Das Neue Tage-Buch, utgitt av Leopold Schwarzschild.

Fra 1933 til 1936 var Heiden og rundt 20 emigranter og ikke-tyske hjelpere – som Albert Einstein, Heinrich og Thomas Mann, Romain Rolland og Henry Wickham Steed – medlemmer av «Freundeskreis Carl von Ossietzky». De rettet appeller til naziregimet og bad om at Ossietzky måtte løslates fra konsentrasjonsleir, og foreslo for den norske Nobelkomité at Ossietzky måtte få Nobels fredspris. I rammen av kampanjen oppstod en liten brosjyre med støttebidrag fra prominente forfattere. Konrad Heiden bidro med teksten Friedenspreis – Charakterpreis.

Årene 1936 og 1937 utgav Europa Verlag i Zürich Heidens tobinds Hitler-biografi. Samtidig utkom den engelske, amerikanske og franske utgave. Første bind, Adolf Hitler – Das Leben eines Diktators – Das Zeitalter der Verantwortungslosigkeit, kom i 31.000 eksemplarer, det annet, Adolf Hitler – Eine Biographie – Ein Mann gegen Europa, i 15.500 eksemplarer. Konrad Heiden oppsummerte nazismens verdensanskuelse i formelen «Taumel ohne Rausch, Marsch ohne Ziel» (Tomling uten rus, marsj uten mål).[13] Historikeren John Lukacs kalte senere verket «den første substansielle studie om Hitler». Han roser Heiden for at han hadde klart å avdekke så meget av Hitlers bakgrunn selv om Hitler selv gjorde meget for å holde dette skjult: «Hans fremstilling av Hitlers liv og løpebane var full av detaljer og ofte bemerkelsesverdig eksakt». Hannah Arendt overtar meget fra Heiden i sitt politiske hovedverk Elemente und Ursprünge totaler Herrschaft.[14] Om hans Hitler-biografi mener hun at den i meget er mer nøyaktig og på nesten vis vektigere enn den hå hennes tid standardbiografi av Alan Bullock fra 1952. Blant de mange Hitler-biografer er det knapt noen som ikke har bygd på undersøkelser først foretatt av Konrad Heiden. Likevel er han nesten blitt glemt. Den første biografien om ham selv, skrevet av den tidligere Spiegel-sjefsredaktør Stefan Aust, kom ikke før i september 2016 - Hitlers erster Feind. Der Kampf des Konrad Heiden.[15]

I 1937 kom også hans bok Europäisches Schicksal ut i Amsterdam på eksilforlaget Querido. I januar samme år var Konrad Heiden blitt fratatt det tyske statsborgerskap, og var blitt statsløs. Hans formue ble beslaglagt. I 1939 utgav han på Starling Press i New York boken The New Inquisition om novemberpogromene i 1938, og samtidig i Paris med tittelen Les Vêpres Hitlériennes. Først i 2013 kom den på tysk, som Eine Nacht im November 1938. Ein zeitgenössischer Bericht.

Hans biograf Stefan Aust påpeker at Heiden ikke bare hadde studert de nazistiske kilder; han har forstått dem. Ingen kan etter de siste årenes erfaringer, skrev Heiden allerede ved årsskiftet 1938/39, la være å ta på alvor de trusler som forefinnes i Mein Kampf og de kunngjøringer som SS hadde kommet med. Han siterte i denne sammenheng SS-uketidsskriftet Das Schwarze Korps av 24. november 1938: «Weil es notwendig ist, weil wir das Weltgeschrei nicht mehr hören und weil uns schließlich auch keine Macht daran hindern kann, werden wir also die Judenfrage nunmehr ihrer totalen Lösung zuführen.» Og videre: «Das Ergebnis wäre das tatsächliche und endgültige Ende des Judentums in Deutschland, seine restlose Vernichtung.»[16] Kortversjon: Heiden påtalte allerede 1938/39 at nazismen styrte mot å fullstendig tilintetgjøre alt jødisk, alle jøder.

i USA

[rediger | rediger kilde]

Ved utbruddet av andre verdenskrig ble Heiden internert av Frankrike som «étranger indésirable» (uønsket utlending). På grunn av Wehrmachts uventet raske fremrykning under angrepet på Frankrike ble han sluppet fri i juni 1940, og han flyktet så til USA. Han var blant de mer enn 2200 personer som Varian Fry assisterte på flukten via Lisboa. Med hjelp fra International Rescue Committee fikk han et falskt tsjekkoslovakisk pass på navnet David Silbermann. Fra Lisboa fortsatte han i oktober 1940 med amerikansk visum per skip til USA. Til mars 1941 var han i New York City, fra juni til desember 1941 i San Francisco, og så atter i New York. Den 19. februar 1942 fikk han med «Alien Registration Card pink and yellow», utstedt på riktig navn, permanent oppholdstillatelse.

I 1944 kom hos Houghton Mifflin hans mest kjente verk: Der Führer – Hitler’s Rise to Power. Det ble viden kjent via Book of the Month Club i USA og via Left Book Club med sine 57.000 medlemmer i Storbritannia.

Siste år

[rediger | rediger kilde]

Konrad Heiden forble etter krigen i USA og ble amerikansk statsborger på 1950-tallet. Fra desember 1951 til mai 1952 besøkte han for første gang siden 1933 sitt tyske fedreland, og reiste rundt der med fly. På oppdrag av Süddeutsche Rundfunk i Stuttgart produserte han fra 1952 ril 1961 to ganger i uken et bidrag til den 15-minutters sendingen Streiflichter aus Amerika. Lignende innslag gjorde han for Radio Bremen. Fra 1954 kom han for Süddeutsche Rundfunk med månedsrapporter under navnet Vier Wochen Amerika. Han skrev også for amerikanske tidsskrifter som Life Magazine.

Heiden fikk med tiden Parkinsons sykdom, som innskrenket hans arbeidsevne. Han bodde mest i Orleans i Massachusetts, sammen med sin livsledsagerske Margaret A. Van Weert, som døde i april 1961. I 1962 ble han pleiepasient etter to hjerneoperasjoner. Han døde i 1966 i Beth-Abraham Hospital i New York City. Han ble begravet på Orleans Cemetery i East Orleans i Massachusetts.[17]

Noen av hans etterlatte papirer, særlig fra unge år, er i Zentralbibliothek Zürich.

Ettervirkning

[rediger | rediger kilde]

Hans skrifter ble raskt glemt etter hans død. Men siden 2007 er verkene om Hitler og nasjonalsosialismen utgitt på nytt, eller oversatt for første gang til tysk.[18] Så kom Stefan Austs biografi om Konrad Heiden: Hitlers erster Feind.

Skrifter i utvalg

[rediger | rediger kilde]
Der Fuehrer, Victor Gollanz, 1944
  • Geschichte des Nationalsozialismus. Die Karriere einer Idee. Rowohlt, Berlin 1932.
  • Geburt des Dritten Reiches. Die Geschichte des Nationalsozialismus bis 1933. Europa Verlag, Zürich 1934.
  • Hitler rast : Der 30. Juni : Ablauf, Vorgeschichte und Hintergründe. Volksstimme, Saarbrücken 1934 (under psevdonymet Klaus Bredow).
  • Sind die Nazis Sozialisten? 100 Dokumente aus 14 Monaten. Volksstimme, Saarbrücken 1934 (under psevdonymet Klaus Bredow).
  • Hitler-biografi:
    • (Bind 1:) Adolf Hitler. Das Zeitalter der Verantwortungslosigkeit. Eine Biographie. Europa Verlag, Zürich 1936. ny utgave 2007, ISBN 3-905811-02-2.
    • (Bind 2:) Adolf Hitler. Eine Biographie. Ein Mann gegen Europa. Europa Verlag, Zürich 1937 ny utgave 2007, ISBN 3-905811-04-9.
    • Adolf Hitler. Das Zeitalter der Verantwortungslosigkeit. Ein Mann gegen Europa. Die Biografie. Europa Verlag, Berlin/München/Zürich/Wien 2017, ISBN 978-3-95890-117-9 (gjennomarbeidet nyutgave).
  • Europäisches Schicksal. Querido Verlag, Amsterdam 1937.
  • (Hrsg.): Der Pogrom: Dokumente der braunen Barberei. Das Urteil der zivilisierten Welt. Vorwort Heinrich Mann. Zürich 1939.
    • Engelsk: The new Inquisition. Einleitung Hendrik Willem van Loon, Oversettelse: Heinz Norden. Starling Press, New York 1939.
    • Fransk: Les Vêpres Hitlériennes. Nuits sanglantes en Allemagne. Paris 1939.
    • Tysk: Eine Nacht im November 1938. Ein zeitgenössischer Bericht. Hg. v. Markus Roth, Sascha Feuchert und Christiane Weber. Wallstein, Göttingen 2013, ISBN 978-3-8353-1349-1.
  • Der Fuehrer. Hitler’s Rise to Power. (Også „The Fuehrer“ eller „The Fuhrer“.) Haughton Mifflin, Boston 1944, oversatt av Ralph Manheim. Mange nyutgaver, som Castle, 2002, ISBN 0-7858-1551-1.
  • Dokumentation der während des Pogroms am 10. und 11. November 1938 verhafteten jüdischen Hannoveraner, i Wolf-Dieter Mechler, Carl Philipp Nies (Red.): Der Novemberpogrom 1938 in Hannover. Begleitband zur Ausstellung vom 5. November 2008 bis 18. Januar 2009 im Historischen Museum Hannover (= Schriften des Historischen Museums Hannover, Band 33), Hannover: Landeshauptstadt Hannover, [2008?], ISBN 978-3-910073-34-0, S. 67–91.

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116604859, besøkt 14. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011412, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id heiden-konrad[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ SNK authority file, SNK ID 203372, besøkt 14. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ SHARE Catalogue, SHARE Catalogue author ID 242477, besøkt 14. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Lexikon deutsch-jüdischer Autoren. Bind 10, 2002, s. 297.
  10. ^ a b Stefan Aust: Hitlers erster Feind. Der Kampf des Konrad Heiden. Rowohlt, Reinbek 2016, ISBN 978-3-498-00090-5, s. 147.
  11. ^ Stefan Aust: Hitlers erster Feind. Der Kampf des Konrad Heiden. Rowohlt, Reinbek 2016, ISBN 978-3-498-00090-5, s. 155–165.
  12. ^ Stefan Aust: Hitlers erster Feind. Der Kampf des Konrad Heiden. Rowohlt, Reinbek 2016, ISBN 978-3-498-00090-5, S. 180.
  13. ^ Jfr. Adolf Hitler, Bd. 1, 2007, s. 417.
  14. ^ Hannah Arendt: Elemente und Ursprünge totaler Herrschaft. Antisemitismus, Imperialismus, totale Herrschaft. Piper-Verlag, München/Zürich 1991, ISBN 978-3-492-21032-4, S. 638 (englischsprachige Erstausgabe 1951, deutsche Erstausgabe 1955).
  15. ^ Stefan Aust: Hitlers erster Feind. Der Kampf des Konrad Heiden. Rowohlt, Reinbek 2016, ISBN 978-3-498-00090-5.
  16. ^ Stefan Aust: Er sah alles kommen. In: Die Zeit. 40/2016, s. 19.
  17. ^ Heidens gravsted på Find a Grave.com. Lest 21. oktober 2016.
  18. ^ Anmeldelse ved Helmut Lohlöffel, Süddeutsche Zeitung, 5. november 2013.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Konrad_Heiden&oldid=24239056»